Hva Kan Jeg Bli? - Psykologi - Masterstudium - NTNU

Navn: Håvard R. Karlsen

Studieprogram: Master i arbeids- og organisasjonspsykologi

Arbeider som: Doktorgradsstipendiat

Finn noe spesifikt du er god på eller kan bli god på som mange andre ikke er, slik at du har en attraktiv kompetanse. Jobber du flittig blir du lagt merke til.

Tidligere relevante jobber

Studentassistent i forskningsmetode og diverse annet. Vitenskapelig assistent i forskjellige emner og forskningsprosjekter.

Hva jobber du med?

Jeg skriver en doktorgrad på prosjektet ''Gender-specific psychological risk-profiles of cardiovascular diseases: The impact of anti-depressant use''. Essensielt består det i å skrive søknader for å få tilgang på store datasettet, og så kjøre kompliserte statistiske analyser på dem, etter å ha formulert hypoteser basert på eksisterende og tidvis motstridende teorier. På slutten av prosjektet mitt skal jeg ha publisert tre artikler, skrevet et sammendrag (kappe) av disse, og bli grilla av to akademikere som er smartere enn meg mens hele familien min ser på. Innimellom holder jeg forelesninger, organiserer kollokvier eller sensurerer eksamensbesvarelser, hovedoppgaver og masteroppgaver.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg får gjøre mange varierte og morsomme ting. For eksempel å forelese for interesserte og nysgjerrige studenter som noen ganger ler av vitsene mine. Dessuten har jeg fått utfolde mine kreative evner i innovative undervisningsprosjekter som Psyport, hvor vi lager statistikkvideoer som vi legger ut på Youtube. Dessuten har jeg så mange smarte kolleger som gjør lunsj- og kaffepausene lærerike og hyggelige. Sist, men ikke minst er det motiverende å arbeide med noe som potensielt kan bidra til å redde liv og forbedre livskvalitet.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Kjip og langdryg. Jeg forsøkte å gjøre så mye relevant under utdanninga mi som mulig, via studass-stillinger. Etter å ha fullført mastergraden tok jeg masse småoppdrag ved Institutt for psykologi og NTNU generelt, innafor undervisning og forskning, slik at jeg skulle få relevant erfaring. Jeg venta på at det skulle utlyses en stipendiatstilling jeg kunne søke på, men det tok nesten et år før det kom, og tre kvart år til før jeg blei tilsatt i stillinga jeg søkte på. Da hadde jeg vurdert å gi opp. Seinere forsto jeg at andre hadde venta enda lengre, og at det kunne vært verre.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg tilegna meg god kompetanse i statistikk ved hjelp av studass-arbeidet, generell interesse, og for så vidt også undervisninga. Dette har vært uvurderlig i stillinga jeg har nå. Området jeg forsker på (psykokardiologi) er ikke det samme som det jeg tok master i (arbeids- og organisasjonspsykologi), så jeg har ikke fått brukt det så mye. Men arbeidsprosessen, tilærminga og holdning til faget som jeg lærte på masteren har jeg tatt med videre og hatt nytte av.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Student- og vitenskapelig assistent-stillingene jeg hadde var som nevnt over uvurderlig. Jeg jobba også som gravferdskonsulent noen år ved siden av studiene, men dette ga meg ingen relevant erfaring. Derimot gjorde det at jeg hadde råd til å bo og spise, hvilket var et mål i seg sjøl. Jeg var aktiv i studentavisa Under Dusken i mange år. Sjøl om arbeidet der heller ikke var særlig relevant lærte jeg en verdifull og ikke-kvantifiserbar mengde om hvordan å samarbeide og omgås andre i en organisasjon, samt hvordan motvirke utbrenthet.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

For å få et doktorgradsstipend er det smart å knytte kontakter hos de ansatte ved instituttet. Ta gjerne kontakt, og helst med noen konkrete ideer eller planer. Ellers: Finn noe spesifikt du er god på eller kan bli god på som mange andre ikke er, slik at du har en attraktiv kompetanse. Jobber du flittig blir du lagt merke til. Kommer du for seint eller melder avbud blir det også lagt merke til, dessverre til og med om det er gyldig. Lær deg å være organisert. Derimot gjør det ingenting om du er stressa eller nervøs, det har alle sympati for. Du bør antakelig og dessverre være villig til å ofre litt for å nå dit man vil, men til sjuende og sist må du ta vare på deg sjøl og ikke strekke deg for langt. Du går antakelig midlertidighet i møte, så vær flittig og spar opp penger så du har til å leve av mellom kontraktene. Jobbsøkerprosessens potensielt utallige avslag er ubehagelig, det viktigste er likevel at du kommer fram til slutt.